Mannfolk som havner i grøfta..

I dag har jeg hatt en små morsom dag på jobb:P Jobber som postmann nesten hver lørdag.
Trøndere er et folkeslag som ikke er spesielt gla i å bruke penger på brøyting, salting eller strøing. Må jo si jeg skjønner det litt, ettersom vinteren her oppe gjerne er 4-5 måneder lang. (lengter tilbake til sør ja..)
Har kjørt rundt i den "fine" bilen på klink is i hele dag. Morro ja..
Men, dagen gikk egentlig veldig sakte idag, siden jeg måtte kjøre veldig sent og være forsiktig når jeg går. Vil jo ikke tryne nei..

Jeg ble forbikjørt av en veldig karslig fyr i en VW. Han kikket på meg med et blikk som sa; Kvinnfolk på glatta.. ikke bra.
Han kom ikke lengre enn 100 m lengre bort i veien da han skulle ta en ekstra stor sving for å komme inn på parkerings plassen. Da klarte han istedet å kjøre seg fast i snøhauen. Trodde jeg sku le meg ihjel da jeg så han. Inni meg ihvertfall.

Var veldig snill siden jeg spurte om jeg skulle hjelpe han å sku. Men, som mange andre ga han bare enda mer gass og spant seg enda mer ned i snøhauen. Så han måtte grave seg ut.
Humra godt for meg selv når han sto der og sparka bort snø med foten sin mens han brifa vakkert med en hvit rompesprekk.

Hahahaha.. Liker å le av andre som driter seg ut på en sånn måte:D

Endelig

I kveld kommer endelig gutten min hjem igjen:D
Har vært alene nå i tre dager, og jeg hater det..


Gleder meg til å hente han på flyplassen kvart over seks.

Nærdødenopplevelse

I dag er jeg egentlig veldig glad for at jeg kom meg hjem. Trafikken er faen mæ farligere enn man tenker over til vanlig. Jeg har sett nok av nesten ulykker som gir meg grøssninger.
I dag havna jeg da midt oppi en slik en selv.

Da jeg kjørte fra Stjørdal regna det (har snødd en god stund her nå, så hærlig tenkte jeg). Men Trøndelag er kjent for å ha MAX ustabilt vær, noe som gjør at føret kan forandre seg når som helst. Når jeg kjører hjemmover på hærlige bare E6 følger jeg med på nøye med på termometeret i bilen.
-4 og regn.. Faen tenker jeg.. Da er det stor sjans for at regnet fryser når det treffer bakken og det blir veldig glatt.

Som pysete sørlending på vinterveier roer jeg da ned farta. Noe som selvfølgelig gjør at jeg begynner lage litt kø. Den nydelige konebilen min er gla i det;)
Kjører en liten stund til og tar det nokså rolig. Veldig svingete vei, og jeg skal faen ikke være den som ender i grøfta.
Når vi kommer på en liten slette ser jeg en bobil som smetter ut og vil forbi. Tror det var 4 biler mellom oss eller noe. Er forøvrig galskap å dra forbi en så heftig mengde biler på en strekning med en uoversiktlig sving i enden.

Uansett, han ga på. Jeg ser og at i svingen kommer det et vogntog i mot. Tenker, nå må du faen mæ legge deg inn. Men nei da. Han gir på enda mer, og vil egentlig inn bak meg. Da jeg så det, pluss at vogntoget kom farlig nærme gasser jeg på litt siden han bak ikke ville lage en luke.
Samtidig ombestemmer bobilen seg og begynner gi på for å kjøre forbi meg. Gale faen, og jeg måtte bare hive meg på bremsa. (Var glatt som f...)
Han fikk akkurat smetta seg inn før meg.. Han var ikke meteren unna en gang å enten trekke vogntoget, eller kjøre i fronten på bilen min da han la seg inn. Noe som kunne skapt en heftig ulykke hvor jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet godt ut av.

Jeg ble så skremt at jeg skalv hele veien hjem. Tårene pressa på. Er det takka man får for at man kjører forsiktig og ikke presser bilen til grensen på isete veier??
Jeg gjør så godt jeg kan for å overleve en kjøretur, og tanken på at noen andre lett kan ødelegge det er ganske skummel.

Jaja, jeg vet jeg tenker mye over dette fordi dette er jo faktisk noe jeg skal jobbe med hver dag resten av mitt liv. Tenk litt over handlingene du foretar i trafikken, det påvirker andre enn deg selv.