onsdag 18. februar 2009

Nærdødenopplevelse

I dag er jeg egentlig veldig glad for at jeg kom meg hjem. Trafikken er faen mæ farligere enn man tenker over til vanlig. Jeg har sett nok av nesten ulykker som gir meg grøssninger.
I dag havna jeg da midt oppi en slik en selv.

Da jeg kjørte fra Stjørdal regna det (har snødd en god stund her nå, så hærlig tenkte jeg). Men Trøndelag er kjent for å ha MAX ustabilt vær, noe som gjør at føret kan forandre seg når som helst. Når jeg kjører hjemmover på hærlige bare E6 følger jeg med på nøye med på termometeret i bilen.
-4 og regn.. Faen tenker jeg.. Da er det stor sjans for at regnet fryser når det treffer bakken og det blir veldig glatt.

Som pysete sørlending på vinterveier roer jeg da ned farta. Noe som selvfølgelig gjør at jeg begynner lage litt kø. Den nydelige konebilen min er gla i det;)
Kjører en liten stund til og tar det nokså rolig. Veldig svingete vei, og jeg skal faen ikke være den som ender i grøfta.
Når vi kommer på en liten slette ser jeg en bobil som smetter ut og vil forbi. Tror det var 4 biler mellom oss eller noe. Er forøvrig galskap å dra forbi en så heftig mengde biler på en strekning med en uoversiktlig sving i enden.

Uansett, han ga på. Jeg ser og at i svingen kommer det et vogntog i mot. Tenker, nå må du faen mæ legge deg inn. Men nei da. Han gir på enda mer, og vil egentlig inn bak meg. Da jeg så det, pluss at vogntoget kom farlig nærme gasser jeg på litt siden han bak ikke ville lage en luke.
Samtidig ombestemmer bobilen seg og begynner gi på for å kjøre forbi meg. Gale faen, og jeg måtte bare hive meg på bremsa. (Var glatt som f...)
Han fikk akkurat smetta seg inn før meg.. Han var ikke meteren unna en gang å enten trekke vogntoget, eller kjøre i fronten på bilen min da han la seg inn. Noe som kunne skapt en heftig ulykke hvor jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet godt ut av.

Jeg ble så skremt at jeg skalv hele veien hjem. Tårene pressa på. Er det takka man får for at man kjører forsiktig og ikke presser bilen til grensen på isete veier??
Jeg gjør så godt jeg kan for å overleve en kjøretur, og tanken på at noen andre lett kan ødelegge det er ganske skummel.

Jaja, jeg vet jeg tenker mye over dette fordi dette er jo faktisk noe jeg skal jobbe med hver dag resten av mitt liv. Tenk litt over handlingene du foretar i trafikken, det påvirker andre enn deg selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar